Rentbrennende på papiret – men hva skjer hjemme i stua?
Laboratorietester viser fremragende tall for rentbrennende ovner. Men hjemme varierer vær, trekk og pipe – og da gjelder ikke «lab = hjemme».
Ulike fagtidsskrifter har i det siste publisert flere artikler som omhandler ovnprodusentenes og forhandlernes usikre fremtidige situasjon. Det meste kan flertallet av oss uten videre si oss enige i. Ikke bare handler det om arbeidsplasser, men også om bærekraft og norsk tilgang på ved. Argumentet som en stadig kan lese og høre om, nemlig de rentbrennende ovnene – er det riktig at disse er så fremragende som beskrevet? Eller er dette en myte?
Et eksempel fra virkeligheten
Det er en del som indikerer at det siste er tilfellet. Hvilken dokumentasjon foreligger egentlig, og hva er forutsetningene? At disse ovnene blir testet i laboratorium, gir ikke nødvendigvis entydig dokumentasjon.
En illustrasjon på dette, er historien til Pipe Eksperten i Halden. Selskapet jobbet lenge med å utvikle et verktøy som skulle redusere partikkelutslipp, og etablerte etter hvert et eget datterselskap, kalt Clean Burn Tech AS. De testet sitt nye produkt hos Sintef, da i henhold til gjeldende standarder, og med en allerede godkjent rentbrennende ovn. Ideelt skulle en ikke få noen ytterligere forbedring, men hva skjedde?
Jo, testresultatet viste følgende: Opptil 71 prosent reduksjon i partikkelutslipp, opptil 28 prosent reduksjon i karbonmonoksid (CO) og opptil 72 prosent reduksjon i organiske gassforbindelser (OGC).
Et naturlig spørsmål er hvordan dette er mulig, og et umiddelbart svar er at prosenter kan gi et feil inntrykk. Det er jeg enig i, men argumentet holder ikke denne gangen. Vi har naturligvis også verdiene av de faktiske målingene. Realiteten er at denne nye, norskproduserte rentbrennende ovnen, har et betydelig forbedringspotensial.
Små avvik gir store utslag
Vi mener at når en tester i et akkreditert laboratorium, kommer du et sted hvor utstyret er velegnet til både å regulere aktuelt trykk til en verdi som samsvarer med gjeldende standard, så vel som at trykket kan stabiliseres mens testen pågår.
Om du derimot kjøper samme ovnen og får denne installert hjemme hos deg selv, er det atmosfærisk trykk som gjelder. Dette er ikke stabilt, men derimot variabelt i forhold til blant annet aktuelt vær og høydemeter over havet. Det er svært tvilsomt at en oppnår det samme trykket som i laboratorietesten.
Konsekvensen av dette er formodentlig at måleresultatene blir enda verre enn over fordi trykket (i pascal) synes å være mer utslagsgivende enn tidligere antatt. Selv små avvik fra optimalt trykk, gir markante negative utslag. Dessuten er testanlegget på Sintef optimalt dimensjonert for slik testing, i motsetning til hva som gjerne er forutsetningene i private hjem.
Bransjen må ta hverdagen på alvor
Vår erfaring er at gjeldende standard ikke er spesielt egnet til å bruke som godkjenningskriterium, og det burde være i bransjens egen interesse å forsøke å få endret denne. Det å benytte en standard som er god i laboratorium, men ganske forskjellig fra de gjeldende rammebetingelsene for den daglige bruken av ildstedet, virker ganske meningsløst.
Derfor bør bransjen gå sammen om å tone ned den positive omtalen om rentbrennende resultater og heller bruke kreftene på å utvikle produktene ytterligere til daglig bruk.
Clean Burn Tech AS har i dag en mer eller mindre ferdig utviklet og patentert løsning som er like god på gamle som nye ildsteder, og dette viser at det finnes muligheter.
Ønsker du mer informasjon om vårt system?
